OPPDAG MESTEREN BRUNO DUMONT PÅ FILMFEST OSLO

Når franske Bruno Dumont har laget en ny film er han en selvskreven gjest ved filmfestivalen i Cannes, og det har han vært helt siden spillefilmdebuten La vie de Jésus i 1997. Med både L'humanité (1999) og Flandres (2006) har Dumont blitt tidelt prisen Grand Prix du Jury og vært nominert til Palme d'Or. Kort oppsummert: Bruno Dumont er en verdsatt regissør i Cannes. Dessverre har ikke filmene nådd ut bredt, og det er få som snakker om eller diskuterer Dumonts filmer. Det er dessverre også slik at norske kinodistributører aldri prioriterer filmene hans, med unntak av Arthaus, som i 1999 ga det norske publikum muligheten til å se den hjerteskjærende L'humanité på det store lerretet. Det er derfor med stor entusiasme vi oppfordrer publikum til å se hans siste film Outside Satan under Filmfest Oslo.

L'Humanité (1999)

Outside Satan handler om en omstreifer som lever i skogen utenfor den franske kystbyen Côte d'Opale. Filmen tar for seg hvordan han utvikler et helt unikt og underlig forhold til en ungjente fra byen. Når et mord oppstår starter det lokale politiet en etterforskning. Filmen viser hvordan paret klarer å holde seg utenfor hendelsene gjennom religion, åndelighet og fullstendig løsrivelse. Et utgangspunkt som virker svært lovende for Dumonts grundige og særegne filmspråk og tematikk.

Bruno Dumont, som har bakgrunn fra filosofien, lager filmer som vitner om hans store faglige kompetanse. Filmene hans baserer seg ofte på sterkt følelsesladde historier, som vanligvis utspilles i de landlige omgivelsene i Nord-Frankrike. De bærer preg av en strengt komponert regi og filmene er klassifisert som art cinema. Både implisitt og eksplisitt tar de for seg historier som befinner seg utenfor vår allmenne komfortsone, og de oppleves ofte som snikende og ubehagelige. Karsten Meinich beskriver det godt i sin artikkel om Outside Satan på Montages:

”Hors Satan er en snikende god film, som lister ut sine våpen like tålmodig som en samurai. Dumont forteller med stor trygghet og integritet; han vet hvor filmen skal, selv om vi holdes på pinebenken” ( Montages).

Fremfor å skrive tradisjonelle filmmanus skriver Dumont hele romaner som han baserer filmene sine på. Hans visuelle utrykk er ofte preget av lange tagninger, nærbilder av kropper og han benytter seg nesten aldri av musikk. For i Dumonts filmer er det bildene og karakterene som understreker stemningen. De oppleves som underlige og rare, men skremmende autentiske.

Flandres (2006)

Bruno Dumonts filmer fremstår på mange måter som en motsetning til de filmene som romantiserer den franske kulturen og det franske folket. Karakterene til Dumont er ikke vakre ”Amelier” eller tøffe ”Léoner”, men outsiders. Han benytter seg ofte av amatørskuespillere. En artig fakta er at hovedkarakterene fra L'humanité, Séverine Caneele og Emmanuel Schotté, aldri hadde spilt i en film tidligere, men likevel vant de prisen for henholdsvis beste kvinnelige og mannlige skuespiller i Cannes. Noe som beviser Dumonts gode sans for casting.

Kort oppsummert er Bruno Dumont på mange måter en fransk "enfant terrible". Han er en interessant regissør med integritet i sin filmografi. Er du glad i filmer som er utfordrende og med mye å fortelle er Outside Satan en film som burde stå høyt på prioriteringslisten under Filmfest Oslo.

Truls Foss

Les filmomtale og kjøp billetter til "Outside Satan" her.